Grensesetting

Nå har jeg scrappet og laget kort i over ett og ett halv år, og det er ikke tvil om at det har begynt å hope seg opp av både av ting jeg har kjøpt og som jeg ikke får til å bruke, og av rester.

Jeg har ei eske med mønsterpapir-rester og mapper med rester av kartong.
Det begynner å bli ganske store mengder nå, så jeg har bestemt meg for å gjøre noe med det!

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal lage noen kort med nytt mønsterpapir, før jeg i alle fall kan se at det minker i eska mi.
Jeg skal også bruke restekartong så langt det går, og jeg skal ikke trykke opp noen nye Magnoliatrykk før jeg har brukt dem jeg har ferdig fargelagt.
Jeg er ikke så god på å sette sånne grenser for meg selv. Det blir fort kreativitetshemmende, så jeg er spent på hvordan det kommer til å gå. Foreløpig ser det ganske lyst ut. Jeg har nylig laget fire kort med bare rester, og er ganske så stolt av meg selv!

I tillegg til å finne fram rester, har jeg også funnet fram fotostemplene mine. Det er lenge siden jeg har lekt med dem nå. Ikke siden Magnolia og distress re-inker gjorde sitt inntog. Saken er altså den at jeg er litt skeptisk til å gi bort kort med Magnoliatrykk på. Jeg brukte selv lang tid på å venne meg til utseende på disse figurene, og jeg er redd de som får Magnoliakort skal være like skeptisk som jeg var, og synes at de er stygge... Jeg burde vel bare la være å bry meg om hva andre kanskje måtte synes, og hoppe ut i det. Det blir i alle fall et Magnoliakort til min kusine.